![Bildet viser Åsa i en sykehusseng med armen strekt ut, datteren har på hårnett, hansker og munnbind og leker at hun gir moren en sprøyte](https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=254&q=80&w=500&s=354f7cc1e782ec5c7aea91c0311ae752 500w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=330&q=80&w=650&s=f540d141498d76aa815122ec6f8b39e6 650w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=406&q=80&w=800&s=27d919ebaf59b42af19bc6c03f771107 800w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=482&q=80&w=950&s=08d0a05a2c61e48f5dd7d90138fd82b2 950w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=559&q=80&w=1100&s=f7deb3a617c1fbfdbe9baabf07f9bb70 1100w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=635&q=80&w=1250&s=f75937ced2fcac52612be5d66bee6066 1250w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=711&q=80&w=1400&s=f275b8725e01064de4ef65bbcf90892e 1400w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=787&q=80&w=1550&s=1039841bf9d58c3f2b2310ec03076598 1550w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=863&q=80&w=1700&s=138ffa3b8de7a249581bd66b280410ad 1700w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=939&q=80&w=1850&s=2da1c77736b595a59715767751ab6ad0 1850w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=1016&q=80&w=2000&s=a715d6694606cb5c8ca2ab3fd6ca4fa0 2000w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=1092&q=80&w=2150&s=e42380488265cb16f0b0aa9debf25bc8 2150w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=1168&q=80&w=2300&s=cc166d7435be2272b403788441e41c04 2300w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Daae-Qvale-Bjorkman.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.4224&fp-y=0.4887&h=1219&q=80&w=2400&s=aec858546178f40cad0f431b2925f115 2400w)
Legen sier strengt; «Hvis du ikke opererer så dør du!». Jeg sitter på et kontor på Radiumhospitalet sammen med min mann, en lege og en sykepleier. Ute er det høysommer og solen stråler. Inni meg er det mørkt og kaldt. Jeg har fått beskjed om at jeg har høygradig malignt sarkom.
Livet versus lårmuskel
Den sitter i hamstring – dvs i bakre lårmuskelen. Jeg må fjerne store deler av muskelen. Det medfører mest sannsynlig at jeg ikke kan løpe noe mer etter operasjon. Jeg som løper som meditasjon og elsker følelsen av å strekke ut og bare la beina bestemme rytme og retning. Jeg gråter og er lei meg og legen er frustrert siden han faktisk har sagt at han kan redde livet mitt! Har jeg ikke skjønt alvoret i situasjonen? Hva er en lårmuskel mot et liv?
Det å bli syk er så mye mer enn en fysisk tilstand – den er minst like mye psykisk. Det er masse følelser som bobler opp og ikke alltid i logisk rekkefølge. Følelsene som følger en beskjed er vanskelig nok å skjønne for den som er syk. Men som pårørende eller lege kan det til tider være svært frustrerende om ikke uforståelig å skjønne reaksjonene.
Tilbake til rommet på sykehuset. Jeg og min mann får forklart hva som skal skje videre. Jeg er fortsatt helt nummen og klarer ikke å stille så mange spørsmål. Tårene renner stille.
Sykepleieren trøster og hvisker til meg: – Du kommer visst til å klare å løpe. Og der og da bestemmer jeg meg. Jeg skal løpe igjen.
Panikk og angst
Tiden som følger er kaotisk. Jeg er gift og har tre barn på 7,9 og 13 år. Alle mobiliserer rundt meg. Jeg har panikk for å dø fra barna mine og at de skal føle jeg svikter dem. Det er en eksistensiell krise og jeg får angst. Jeg skriker rett ut hjemme og på sykehuset kaster jeg en stol vegg imellom i min desperasjon over å ikke lengre være herre over min egen kropp.
Jeg har noe inni meg som jeg ikke kan kontrollere og legene må gå drastisk til verks for å gjøre meg frisk. Jeg er livredd og vil ut av min kropp. Samtidig vil jeg ikke fortelle noen hva jeg går igjennom fordi jeg ikke vil at noen skal synes synd på meg og bare se kreften og ikke meg.
Jeg forbyr min mann å snakke om det med sine og mine venner. Og jeg forteller det ikke til noen på jobbet. Det er en uholdbar situasjon og til sist må vi be om hjelp. Vi får snakke med en psykolog på sykehuset. Det, i tillegg til at operasjonen går bra og at jeg tåler cellegiften fint, gjør at angsten slipper taket og jeg kan puste igjen.
![Delt bilde. Det ene viser ei lita jente smilende i vinduskarmen på sykehuset, det andre viser en litt eldre gutt som sitter i en lenestol med mobilen på sykehuset](https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=254&q=80&w=500&s=4c001fac3d5f0d4d925dd10d7fad65e3 500w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=330&q=80&w=650&s=fa69d26cdd8c9ff57d91ffdd4468fbe1 650w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=406&q=80&w=800&s=276e6391480e38898c19d361184ebfeb 800w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=482&q=80&w=950&s=075ae7c7fffeca01489451da51536d5d 950w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=559&q=80&w=1100&s=3149a3ee6874bbf903ff339fa2a28302 1100w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=635&q=80&w=1250&s=4f85ba833e83fa156482c08ef0287cb5 1250w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=711&q=80&w=1400&s=05375edcb993b55c0d0b3551cbb5debd 1400w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=787&q=80&w=1550&s=e9115f53ed5730e6f7550a13bb26f5d8 1550w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=863&q=80&w=1700&s=33cf29a0b624b0887d661ae2fc0ba899 1700w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=939&q=80&w=1850&s=079beaf6c047e6bb3d07077b17210a96 1850w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1016&q=80&w=2000&s=34e8cea5ca54ae579227fe701d37fd52 2000w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1092&q=80&w=2150&s=290cd15aa043daccec7196c202ab73ad 2150w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1168&q=80&w=2300&s=c68d062765b8f52710a850b9419a8357 2300w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Aasa.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1219&q=80&w=2400&s=596bc275fd0b5c10130bc1f398d20b32 2400w)
Tiden i behandling
Behandlingen følger et strikt skjema med tre dager cellegift på sykehuset og så hjem i ca 2 1/2 uker før ny cellegift. Tre cellegiftkurer først og så stråling to ganger/ dag i to uker. Deretter en uke fri og så tre nye kurer med cellegift.
Håret faller av allerede etter første kur og min mann tar barbermaskinen fatt. Vi har nå innrettet oss etter et system der alle har sine oppgaver. Alt går på skinner og jeg oppdager at dette, dette er jeg god på!
Takket være de fantastiske sykepleierne på Radiumhospitalet føler jeg nå at jeg kommer “hjem” hver gang jeg går innenfor dørene til Radiumhospitalet. Det går så langt at jeg føler jeg har husmorsferie hver gang jeg skal inn til behandling. Jeg som alltid har hatet sykehus og har sprøytefobi, føler mestringsfølelse når jeg sitter å fleiper med bioingeniøren som tapper blod av meg.
Ferdig behandlet, men ikke frisk
Tiden under behandling flyr avgårde. Så plutselig en dag får jeg beskjeden;
– Gratulerer! Du er frisk!
Først så innfinner seg en enorm lettelse. Men så kommer tomhetsfølelsen snikende. Legen sier jeg er frisk og kan begynne å jobbe igjen. Jeg er klar å ta vid der jeg slapp, tror jeg. Men kroppen orker ikke. Jeg er så sliten at jeg må holde meg fast i kjøkkenbenken for å ikke falle. Men legen sier jeg er frisk så hodet vil ikke ha noe med resten av kroppen å gjøre. Jeg skal tilbake på jobb med en gang!
Det går ikke. Jeg prøver mer, blir sint, sur og alt mer nedstemt. Min mann og helsekoordinator på jobben prøver å snakke meg til fornuft. Men jeg nekter å innse fakta. Så når kroppen ikke får gehør går den drastisk til verks og gir meg frozen shoulder i begge skuldrene. Det blir kortisonsprøyter og fysio behandling i flere måneder. Nå kan jeg endelig fortelle de som spør hvorfor jeg ikke er på jobb, jeg som ser så frisk og fresh ut… Frozen shoulder er en diagnose som alle skjønner at jeg, som har en fysisk tung jobb, ikke kan stå i nå.
“Det å være frisk fra kreften men ikke frisk nok er en vanskelig tilstand å være i. Og enn mer vanskelig å forklare for andre…”
Så det å få en fysisk diagnose hjelper meg å senke skuldrene mine bokstavligt talt. Og noen måneder senere er jeg klar for jobb og starter i det små på 50%.
Mentorskapsprogrammet
Underveis har jeg vært så heldig å bli med på et prosjekt i samarbeid med Sarkomer og FORUT. Jeg får møte andre som har eller har hatt sarkom, lytte til fagpersoner med erfaring av kreft, tildelt en mentor som følger opp om de målene jeg har satt meg og avslutter med en tur til Nepal. Der skal vi møte CWIN søsterorganisasjonen til FORUT – som jobber for barns rettigheter og hjelper barn og unge som har blitt utsatt for omsorgssvikt og/eller seksuelt misbruk.
Det er et enormt løft for meg å bli med på noe større enn meg selv. Reisen blir en gulrot og min mentor jobber stadig med meg for at jeg skal nå mine mål. Og hva er målene mine…?
Det å komme tilbake i jobb OG å kunne løpe igjen såklart.
![Bildet viser Åsa gående på en tredemølle. Hun har på lue og er tydelig under behandling](https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=569&q=80&w=500&s=c6c28a9d9726e4fc61c5677ec4989594 500w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=740&q=80&w=650&s=0346c0eb404b02dbf87d8bf35422c52c 650w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=910&q=80&w=800&s=1fc8abc0d496e9d5f76524cbc26b2220 800w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=1081&q=80&w=950&s=ce8b662628fa9516d0627d143e9053d5 950w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=1252&q=80&w=1100&s=d4cceb80ff41a08fd095f362610aab7b 1100w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=1422&q=80&w=1250&s=7e26d6ba04924c3f08f59aba877f2f96 1250w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=1593&q=80&w=1400&s=857abd9588e51a4c1f9b7fb31c52157c 1400w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=1764&q=80&w=1550&s=8bbdf5c9af30f96191900c9c100d87b4 1550w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=1934&q=80&w=1700&s=2061a452f29d09639c8a508b1cb6b45b 1700w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=2105&q=80&w=1850&s=c2d3559cb0c1229707978efd8c6d50ab 1850w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=2276&q=80&w=2000&s=80d7c79feb45fe28ea0262b60e5a00b6 2000w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=2447&q=80&w=2150&s=ab175ab0acb6ad5c8a8b859496e6dd96 2150w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=2617&q=80&w=2300&s=220c45dcea8d7361e361ecded53456ee 2300w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa.png?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.488&fp-y=0.1926&h=2731&q=80&w=2400&s=664e1f442e643f65283d324e1c891c7c 2400w)
Jobben starter jeg med deltid og det fungerer brukbart. Det med løpingen er verre. Fra å ha løpt en mil på lette bein er det nå blytungt å starte helt forfra. Jeg skal ærlig innrømme at jeg aldri hadde kommet over dørstokk mila uten “pisken” til min mentor. Det går veldig tregt i starten. Men sakte, sakte kommer det seg. Og ikke bare kondisjonen uten også humøret. Jeg blir lettere til sinns!
I ettertid har jeg hørt Anders Hansen, som er overlege i psykiatri, fortelle om at mosjon styrker deg ikke bare psykisk men også fysisk. Den som trener regelmessig blir mer motstandsdyktig mot stress og lett til moderat depresjon. Det stemte for meg!
Nepal
Reisen til Nepal er den som virkelig setter spor. Det å møte unge som opplevd mer enn de burde og se viljen til ta fatt på livet igjen. Det gjør noe med deg. Og å få møte ildsjelene bak organisasjonen og å se at det nytter å støtte og hjelpe. Alle burde få oppleve dette! Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk bli med på den reisen!
![Bildet viser en smilende Åsa foran en skulptur og fargerike bygninger i Nepal](https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=254&q=80&w=500&s=1f2cccd39111f5b36e660fdf1eb37c7b 500w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=330&q=80&w=650&s=202f9fe95a1ccbec05bdb151d48aac6a 650w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=406&q=80&w=800&s=30e1730d82c6c0537fd6c0f77d70dd66 800w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=482&q=80&w=950&s=11e2b640cf7410383fc6c874c0ebfb42 950w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=559&q=80&w=1100&s=62adc6ace0be6815f8c5ac9906fe32f9 1100w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=635&q=80&w=1250&s=53b2e3defe8b3e62c4760b8c6907d82e 1250w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=711&q=80&w=1400&s=aefc5656b6fed5c856650f0f5b6b5ce6 1400w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=787&q=80&w=1550&s=407fd67a62718752520d151aad434cea 1550w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=863&q=80&w=1700&s=65ad16a637063cf055805e0285245543 1700w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=939&q=80&w=1850&s=c9de1984c80a7b0bd4a3cbe68e1d351f 1850w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1016&q=80&w=2000&s=0e4f116e3dfbfd57946630e6f4fe9934 2000w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1092&q=80&w=2150&s=a66a3ac70b78ef2d83ff53b4da26dca9 2150w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1168&q=80&w=2300&s=574bfd022ca2f051fa71ef4ad22e57f4 2300w, https://sarkomer.imgix.net/Personlige-historier/Asa-Nepal.jpeg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&cs=srgb&fit=crop&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1219&q=80&w=2400&s=90fd527d7d57457d65e7e4ffe5dd04ea 2400w)
Når prosjektet er over etter 8 måneder så er jeg tilbake i den stillingen jeg var i før jeg ble syk.
Det var jo et av målene mine. Hva med løpingen da? Joda nå i sommer – eksakt to år og to dager etter operasjonen – løp jeg en mil igjen. Det gikk ikke fort og noen hadde sikkert klart det før meg. Men det er ikke det som er viktig. Det som betyr noe er at jeg fikk det til og at det er bra å ha noe å jobbe mot. Så bør man få seg en ”hejarklack” som hjelper en på veien når man snubler. Jeg har lært å sette ting i perspektiv og at ting må få ta sin tid.
Konklusjonen er at det ikke bare kroppen som må få komme seg fra kreften. Hodet må også få tid til å bearbeide alt.
“Jeg vil rette et stort TAKK til alle mine hjelpere på sykehuset og privat”