Mange forventer og ønsker å komme tilbake til der de var før de fikk kreft, både når det gjelder å komme tilbake til den hverdagen de er vant til, men også når det kommer til helse og fysisk form. Dessverre er det ikke alltid slik når en er ferdigbehandlet for kreft. Risikoen for å få senskader etter kreft avhenger av flere faktorer; det kan variere mellom ulike kreftformer, hvilken behandling man har fått og hvor omfattende den har vært. I tillegg spiller alder, kjønn og tid fra behandling inn.
Senskader etter kreftbehandling gjelder både fysiske og psykiske helseproblemer, og er definert som "bivirkninger eller komplikasjoner som varer i mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling" og "bivirkninger og helseplager som sannsynligvis skyldes kreftsykdommmen eller behandlingen, og som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling". Noen kan også oppleve at senskadene kommer så lenge som 20-30 år etter avsluttet behandling. Du kan høre med din behandlende lege om hva som er viktig å tenke på med din diagnose og den behandlingen du har fått.
Når man opererer bort lymfeknuter eller når det gis strålebehandling mot områder hvor lymfeknyter er samlet, kan lymfødem oppstå. Lymfødem oppstår vanligvis i armer og ben, men det kan også oppstå på andre deler av kroppen. Det er individuelt hvordan det utvikler seg, og slik som andre senskader kan det oppstå rett etter behandling eller det kan utvikle seg over tid.
Lymfødem er en vanlig senskade etter kreftbehandling. Det er en smertefull, kronisk sykdom som i stor grad påvirker livskvaliteten til dem som er rammet. Mange opplever berøringssmerter, trykksmerter eller generelle smerter i vevet. Dette kan føre til at man må begrense fysisk aktivitet eller deltakelse på jobb eller fritid. Noen må slutte i jobb. En del blir også avhengig av krykker eller rullestol.
Norsk lymfødem - og lipødemforbund ser at mange kreftoverlevere går i lang tid med udiagnostisert og ubehandlet lymfødem, til tross for at de opplever at kunnskapen om lymfødem og behandling eksisterer i norsk helsevesen. Ubehandlet lymfødem øker faren for komplikasjoner. De jobber blant annet for at lipødem skal tas på alvor i helsevesenet. Du kan lese mer om deres arbeid her.
- Det finnes fysioterapeuter som har spesialkompetanse innen lymfødembehandling. Disse kan du finne på sidene til Norsk lymfødem - og lipødemforbund.
- Hos Kreftforeningen kan du lese mer om støtte til ulike hjelpemidler. Ved Lymfødem kan du få dekket hjelpemidler til behandlingen, slik som kompresjonsstrømper, støttebandasjer og pulsator (trykkmassasjeapparat).
- Vi anbefaler dere som har lymfødem å lese mer om gode råd hos Kreftforeningen, samt være oppmerksomme på egen kropp. Slik kan dere oppdage symptomer tidlig, og komme raskt til behandling.
- Les gjerne mer om senskader etter kreft og kreftbehandling på Kreftforeningens nettsider.