Våren 2012 fikk jeg smerter i venstre lyske og gikk til fastlegen. Han mente det kunne være dysplasi og henviste meg til CT. Det viste seg at det private røntgen-firmaet omgjorde henvisningen til MR og ved andregangsbesøk, vanlig røntgen. Uansett ble det ikke oppdaget sykdom.
Jeg har nå en pasientskadesak hvor firmaet i en uttalelse innrømmer at de ikke oppdaget «en 2,5 cm opphopning» og beklager dette. Fastlegen skrev i journalen: «Jeg tror det haster!». Jeg har i etterkant fått innsyn i all korrespondanse til/fra fastlegen.
Det ble derimot oppdaget en godartet svulst i hoftebeinet, men denne forårsaket ikke mine plager.
Da smertene vedvarte, ble jeg i februar 2013 sendt til sykehus for undersøkelse for lyskebrokk, uten at noe ble funnet. Men sykehuslegen ante uro, og i april ble jeg innkalt igjen og fikk omsider en CT. Da hadde jeg en synlig kul på magen – det ble oppdaget en 12 cm stor svulst, liposarkom i venstre bukhule.
Smerten i lysken stammet altså derfra. Da hadde jeg klart meg med ibux over en periode på to måneder, men kaldsvettet hver natt, hadde feber, og jeg var blek og hadde sterke smerter i hoften.
Denne dagen i april bar det rett til akutten. Etter en måned med utredning, ultralyd, mer CT og PET-skan, ble det offisielt et konstatert dedifferensiert bløtvevsarkom utgått fra fettvev. Sjeldne saker!
Jeg fikk tre runder med cellegift, men først i september 2013 ble det operasjon. Da var svulsten blitt 14 cm (!).
Operasjonen varte i 10 timer og legene var i ferd må å gi opp to ganger. En nyre, 50 cm. tykktarm, som medførte stomi, og en testikkel måtte fjernes. På grunn av en blodpropp på oppvåkningen måtte jeg på operasjonsbordet igjen. Det som er nytt, er at jeg i november i år har fått lagt tarmen tilbake!
Det hele endte med en kronisk nerveskade/nervesmerter i foten, men svulsten ble fjernet i sin helhet – ingen spredning og foreløpig ingen tilbakefall!
Til sammen skal jeg gå til kontroll med CT av mage/bekken og røntgen av lungene i 10 år. Det er en trygghet.
Jeg går fremdeles til fysioterapi, fra en situasjon der jeg ikke kunne bevege tær og ankel, til at jeg nå har bra kraft. Fremdeles bruker jeg ortose og ortopediske sko.
Jeg har ofte lurt på hvorfor dette skjedde meg, men svar får jeg vel aldri. Vi sarkomrammede får holde sammen.
PS: En stor takk til Kreftavdelingen post 2 på Haukeland! Det er en dyktig og elskverdig gjeng med mange hverdagshelter!
Jeg vil også takke gastrokirurgisk avdeling og «mine fantastiske operasjonsarbeidere» på Haukeland! Uten dere hadde ikke jeg vært her i dag.
Vi kan være stolt av det norske helsevesenet.