4. februar er Verdens Kreftdag, og i 2023 handler denne dagen om å skape synlighet rundt mobilisering og engasjement.
Og hva betyr så dette kan du spørre deg? I dagligtale brukes engasjement eller det å være engasjert synonymt med å være interessert i eller å bry seg om. Det er ingen tvil om at for dem som berøres av kreft, enten som pasient, pårørende eller etterlatt, finnes det et liv før kreft og er liv etter.
Mange av dem som blir rammet av kreft får et behov for å gjøre noe. Det er dette engasjementet som danner grunnlaget for den folkebevegelsen som kreftsaken er.
Verdens Kreftdag er som alltid en fin anledning til å løfte fram alt det gode arbeidet som gjøres i pasientforeningene, og ellers, av frivillige rundt om i landet.
Engasjement for kreftsaken
Pasientforeningen Sarkomer hadde ikke eksistert hvis ikke for dette engasjementet fra frivillige som hver dag står på for å gjøre en forskjell, og kanskje gjøre en tung hverdag litt lettere for andre medmennesker i samme situasjon. Med fokus på engasjement og mobilisering har Sarkomer derfor valgt å markere dagen med å fortelle om Sandras engasjement for kreftsaken.
Livmorhalskreft og osteosarkom
Sandra er 35 år og bor på Tverlandet, rett utenfor Bodø. Hennes første møte med kreft var i 2010 da hun fikk påvist livmorhalskreft. Hun sier selv at hennes første møte med kreft egentlig bare var rart og litt kaotisk. Selv om de rundt henne var engstelige, føler hun selv at hun ikke skjønte helt hva som skjedde, noe som resulterte i at hun «tok lett på det». Sandra ville bare bli ferdig på sykehuset og med behandling, som for øvrig besto av stråling og cellegift, og komme seg videre med livet sitt.
Når hun da i fjor fikk påvist kreft på nytt, ble hun hysterisk. Hun var i en så bra periode i livet, akkurat startet i ny jobb og kroppen var i så fin form. Denne gangen tok hun ikke lett på det.
I januar i 2022 ble det oppdaget et Osteosarkom i venstre hofteledd/på bekkenbeinet. Dette har oppstått grunnet strålebehandling som hun fikk ved livmorhalskreft. Behandlingen denne gangen er tøffere og består av cellegift og kirurgi gjennom hele 2022, og ender med amputasjon av hele venstre fot og hofte.
Rehabiliteringstiden er lang og Sandra er naturlig nok uføretrygdet grunnet dette, men sier selv hun håper å kunne komme seg noe tilbake i arbeid igjen.
Krokodiller for sarkomsaken
I løpet av fjoråret, mens behandling pågikk, fikk Sandra i tillegg påvist Covid 3 ganger, hvilket førte til at hun var mye i isolasjon. Det var en av gangene i isolasjon at hun startet å perle krokodiller. Først bare til «sine» sykepleiere og leger men så kom det forespørsler fra flere, og etterhvert begynte hun å lage dem på bestilling. Dette tok hun litt penger for, som hun bestemte seg skulle gå til sarkomforeningen, øremerket pasientgaver.
Sandra sier; «jeg fikk selv gave fra sarkomforeningen om sommeren mens jeg lå på sykehus, og det betydde så utrolig mye for meg».
Til nå har Sandra perlet mange krokodiller og det har blitt overført noen tusen til sarkomforeningen. I 2022 ble disse midlene brukt til å kjøpe julegaver til sarkompasienter som måtte tilbringe julen på sykehus.
Sykepleiere, leger og annet helsepersonell har krokodiller på uniformen sin. Barn har krokodiller festet på skolesekken sin. «Det er så flott og det betyr så mye for så mange, og spesielt for meg», sier Sandra, som håper det kommer mange flere bestillinger på krokodiller fremover, slik at man kan glede flere i en tung tid.